De to kommende ukene skal jeg prøve meg som foreleser. De trengte en vikar på forkurset i fysikk på Høgskolen i Sør-Trøndelag, og tenkte at en masterstudent på NTNU burde kunne gjøre jobben. Jeg tenkte meg litt om, forhørte meg litt om antall timer og pensum, og konfererte med veilederen min, og kom frem til at jeg kunne tenke meg å prøve dette.

Temaet som skal gjennomgås er bølger og interferens, på temmelig simpelt nivå. Jeg ble faktisk overrasket over hvor lite som stod i de to kapitlene jeg skal gjennom, så jeg lurer nesten på hvordan jeg skal greie å snakke om det i 12 timer. Jeg ble imidlertid beroliget da jeg fikk høre at det var vanlig å bruke over halve tiden på å regne oppgaver. Det er jo veldig avslappende, for det krever ikke like mye forberedelse, og virker ikke like skummelt som å forelese. Det blir mer som videregående egentlig.

Og videregående er jo nettopp hva dette er. Det er et ettårig studium for de som vil begynne på ingeniørutdanningen på HiST, som gir deg både generell studiekompetanse, for de som har gått yrkelfaglig, og fordypning i realfag for de som ikke tok det på videregående. Det er dermed ikke så rart hvis mange finner det litt tøft, ettersom de skal gjennom store deler av 2FY og 3FY på ett år.

Jeg var nede der og snakket med dem i dag, og fikk nøkkelkort og noen vink og råd. Særlig bet jeg meg merke i at det var en som anbefalte meg å sette en tøff tone fra begynnelsen av. Han sa han pleier å se litt morsk ut nål han kommer inn i rommet. Det er visstnok viktig å ikke smile, for da begynner folk å ta seg friheter med en gang. Så går han frem til kateteret, legger fra seg bøkene med et smell, og sier (med myndig stemme) «GOD DAG!»

Det blir uansett en interressant opplevelse (og, har jeg fått høre fra flere hold, en bra ting på min ellers tynne curriculum vitae), og jeg regner med å komme tilbake med mer, hvis jeg ikke blir drept første dag. Det hørtes litt ungdomsskoleaktig ut, så man vet aldri.

-Tor Nordam