Da er jula over for i år, i alle fall for min del. I dag reiste jeg nemlig tilbake til Trondheim. Mange har uttrykt forbauselse over at forelesningene begynner så tidlig, men det gjør de altså ikke. Saken er imidlertid den at jeg skal levere oppgaven min i sommer, og den bør naturligvis være en «hefty tome», som man sier, og da er det best å komme i gang.

Ellers kan jeg nevne at fra 8. til 13. januar skal jeg være flyttemannskap. Den 8. reiser nemlig Camilla til Edinburgh for å begynne på doktorgraden sin (om Wheel of Time, tihi...), og da skal jeg være med for å bære tunge ting. Og dem er det jaggu nok av. Jeg følte i grunnen at jeg hadde utrettet et underverk da jeg fikk alt stasjet inn i leiligheten her i Trondheim, og da tok vi endatil taxi fra Sentralstasjonen.

Forresten, angående bussturer. Vi hadde en bussjåfør som virket litt sur hver gang han sa noe, til tross for at han smilte en del. Da han holdt den lille monologen på begynnelsen av turen, der han sier når vi skal være på ferga og alt det der, avsluttet han med en liten moralpreken om mobiltelefoner på bussen, der han kort og godt sa at man ikke burde snakke i timesvis i mobil, spesielt ikke om man sitter direkte ved siden av noen. Det sympatiserer jeg veldig med. Han nevnte imidlertid ingenting om folk som snakker i timesvis med sidemannen, til tross for at det egentlig kan være like irriterende.

Grunnen til at jeg nevner dette er naturligvis at jeg satt ved siden av to stykker som snakket sammen minst halve turen, og de sa utrolig mye rart. Det var en ung dame (hun sa hun hadde vært russ i fjor), og en fyr på rundt 50, og de snakket om folkedans, og noen rare folkedans-oppgaver og mye rart. Og fyren hadde dessuten sånn dialekt som de har på bortgjemte steder i Sogn der de driver med folkedans, og ingenting annet. Litt gøy egentlig, men mest rart.

Skjønt det er ikke sikkert Kristan og jeg hørtes så smarte ut når vi satt et par timer og snakket om gauge-teorier sist vi tok buss sammen.

-Tor Nordam