I dag våknet jeg som vanlig av vekkerklokken, klokken halv sju. Som vanlig la jeg meg ned igjen for å snooze litt, som det heter på fint. I motsetning til vanlig skjedde det noe mystisk med tid og rom, og i neste øyeblikk våknet jeg på nytt av at mamma banket på døren min og spurte om jeg skulle på jobb, 11 minutter før jeg skulle være på jobb.

Jeg er en stor tilhenger av god tid om morgenen. Jeg liker å spise frokost, drikke kaffe og lese nettaviser i minst en halvtime om morgenen. Derav vekkerklokken på halv sju. Men det fantes en tid da jeg levde mer som Trond*, en svunnen tid. Jeg snakker naturligvis om videregående. Akk, videregående er bortkastet på videregåendeelevene. Men jo. Det første året på videregående gikk jeg, som jeg har fortalt før, i artikkelen om grønn iskaffe, og her må jeg bare digrerere litt, selv om det betyr at denne setningen ikke fungerer helt.

Det er med sjokk og sorg jeg registrerer at grønn iskaffe, som gjenoppstod i fjor vår, nå later til å være på vei til å dø igjen. Den finnes i alle fall ikke i noen butikker i Molde lengre, og jeg så den ikke da jeg var i Trondheim nylig heller. Men hva ser jeg i stedet? Jo, enda en iskaffe med sjokoladesmak. Den annonseres riktignok som mørk sjokolade, men jeg testet en, og i likhet med alle andre ikke-grønne iskaffeprodukter fra Tine smakte den mer sukker enn kaffe. Er det rart verden går til helvete når ungdommen foretrekker denslags?

Men jo, for å vende tilbake til poenget, selv om det gir meg enda en dysfunkskjonell setning, med avisen. Dermed stod jeg naturlig opp ganske tidlig, og når jeg var ferdig med ruten var det fortsatt en stund igjen til skolen begynte. Men så sluttet jeg som avisgutt, og begynte forøvrig som ekstrahjelp på lageret, for snart ti år siden, og her må jeg nesten ta en liten digresjon til. Da jeg som 16-åring var oppe i kontorene her og hilste på sjefen hadde jeg vel neppe sett for meg at jeg kom til å sitte som lagerkontorist og skrive bloggposter ti år senere. Menmen.

Hvor var jeg? Jo, da slapp jeg i alle fall å stå opp så tidlig. Dessuten kjøpte jeg meg sykkel, og ettersom jeg bor på toppen av et fjell førte dette til at jeg kunne stå opp bare rundt ti minutter før skolen begynte. Og det funker faktisk overraskende bra å våkne av å dundre nedover en fjellside på sykkel. Det er ikke fullt så dramatisk som det høres ut, det er jo en vei vi snakker om, men likevel. Kanskje jeg skal begynne en ny livsstil.

-Tor Nordam

*Trond sier at to ekstra minutter i senga er mer verd enn frokost.