Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 11 months
Moldejazz 2018
Camilla, 5 years, 4 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 11 months
Selvbygger
Camilla, 1 month, 4 weeks
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 11 months
Kort hår
Tor, 3 years, 11 months
Ravelry
Camilla, 3 years, 6 months
Melody Gardot
Camilla, 5 years, 5 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 5 years, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 3 weeks
Ten years ago
Nissebading
Tor
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023
+ 2024

Look deep into the parka...

Om litt i overkant av fem uker er det igjen duket for Molde International Jazz Festival, og i den anledning tenkte jeg å ta en rask gjennomgang av programmet slik jeg ser det og peke ut noen av mine personlige favoritter og anbefalinger. Hvorfor? Fordi jeg er arrogant nok til å tro at noen har interesse av lese det. Dessverre for meg har jeg ikke selv mulighet til å besøke Molde når den 49ende jazzfestivalen går av stabelen og får dermed ikke utprøvd mine egne anbefalinger og testet om det er hold i de, men nok om det. La oss gå til programmet for festivalen, og i år som de fleste år etter 2001 er det ikke snakk om spesielt kontroversiell booking. Ja, mange vil kanskje omtale årets program som nokså uspennende, lite utforskende og ikke så rent lite traust. Nå snakker jeg kun om jazzprogrammet, og har helt og fullstendig valgt å overse publikumsmagneten Leonard Cohen (som helt sikkert kommer til å levere en knakelibraktastisk konsert som det blir snakket om noen år fram i tid) og de andre konsertene på den ubegripelig populære scenen som er Romsdalsmuseet.

Artist in Residence: Se bunnen.

Mandag, 13/07: En skumlesing avslører kjapt mine mistanker om at Moldejazz ikke i år heller våger å gi festivalens gjester nye utfordringer. Både Bugge Wesseltoft og Arve Henriksen er satt opp med konserter på åpningsdagen. Ingen av de har vel funnet opp kruttet siden sist, og når det er n-te gang de opptrer på festivalen har man ikke bare en vag anelse av hva som kan forventes, men heller en sterk fornemmelse av deja vu. I kategorien for konserter av faktisk interesse finner jeg Atomic som spiller i Alexandrakjelleren klokken 20:30. Et energisk ensemble av musikere som spiller forrykende jazz som det til tider lukter svidd av. Foruten Fredrik Ljungkvist, Magnus Broo og Håvard Wiik, består bandet av Ingebrigt Håker Flaten og Paal Nilssen-Love, som spiller i den fantastiske trioen The Thing (som jeg hadde håpet å finne i programmet). Jeg ville absolutt ha valgt å gå på denne om det da ikke var for konserten med ... Maria Kannegaard Trio. Men for all del, konsertene kolliderer ikke, så for dere med festivalpass eller mye penger er det bare å få med seg begge. Likevel, mitt stalltips for mandagen er Kannegaard Trio. Sjekk ut myspace-siden hennes og ikke minst hennes nydelige cover av Outkasts Hey Ya.

Tirsdag 14/07: Det er kun én konsert på programmet denne dagen og det er Otomo Yoshihide Sextet på Kulturhuset klokka 21:00. Jeg kunne kanskje være tilbøyelig til dra på Kim Myhr & Trondheim Jazzorkester, men ikke med Yoshihide spillende i det lille mursteinshuset like ved Parkvegen. Ikke la deg lure av navn som Arve Henriksen og Marilyn Mazur. For Yoshihide har med seg et knippe knallsterke musikere; Mats Gustafsson, Axel Dørner og Cor Fuhler i tillegg til noen ikke-navngitte japanere. La meg gjenta. Det er kun én konsert, kun én, denne kvelden. Ikke gå glipp av den. Vær så snill.



Onsdag 15/07: Kanskje den minst interessante dagen på programmet i mine øyne, men det er likevel et par konserter som utkrystalliserer seg som ekstra innbringende. Nemlig The Low Frequency in Stereo med Kjetil Møster på Kulturhuset og Ambrose Akinmusire i kjelleren på Alexandra. Et vanskelig valg på en nokså jevn dag. Tror jeg ville ha gått for TLFiS her, mest fordi det garantert kommer til å bli mer en popkonsert fremfor en jazzzzzz-konsert, som Ambroses konsert fort kan utvikle seg til å bli.

Torsdag 16/07: Wohooo. Supersilent. Hurra. De er digge. Ja. Hva? Nei, sier du? Vent litt, dette er ikke 1998 er det vel? Å ja, det er 2009. Da så. Det stiller saken i et annet lys. I programmet står det riktig nok "én vekk, men fortsatt frekk!", noe som mest sannsynlig er en løgn, eller i beste fall et frekt forsøk på å selge noen ekstra billetter. Da har tekstforfatteren i det minste greid noe Supersilent ikke har. For Supersilent har ikke vært i nærheten av frekt siden de ga ut 1 til 3 i 1998. 4, også fra 1998, gjorde et inntrykk på meg, da den skilte seg ut som mye roligere, mer harmonisk og svært introvert. Det var musikalske sider og grep de ikke hadde vist frem tidligere. Etter det kan det ha vært at det gikk nedover. Det er i alle fall min oppfatning, men de som skriver programmet har kanskje en annen oppfatning. Etter drøyt ti år innenfor improvisert elektroakustisk musikk har det neppe skjedd store forandringer som følge av nedskjæringen fra kvartett til trio. Motorspycho gjorde et bytte for noen år siden, og det ga en frisk forandring og en påfølgende suksess, men jeg setter min lit til at Arve Henriksen og Ståle Storløkken gjør sitt for at alt skal gå i kjente fotefar. Nei, spar pengene og ta heller turen til Forum og se Huntsville spille. Hunstville har noen av de samme trekkene som Supersilent, de gjør det bare mye bedre enn Supersilent selv. Likevel kan også Hunstville fort fortone seg som dronende og på grensen til det banalt kjedelige. Men om du vil pirre lydløkene med elektronisk musikk er det Huntsville som vinner min stemme for denne dagen. Bortsett fra denne elektroduellen kunne det kanskje virke fristende å få med seg den prisbelønte ambient-jazzeren Mathias Eick, men for min smak blir det litt for suppete og kjedelig. På en måte har han fellestrekk med Nils Petter Molvær, og det burde dermed være nok til å skremme bort siste rest av de som vurderte å se ham spille. Stilen til Eick er ikke identisk med Molværs, men de har begge kjørt seg inn i et lite spennende ambient landskap som rommer mange "fine" og "hyggelige" stemningstoner, men lite mer enn det. Det blir rett og slett alt for forutsigbart, lettfordøyelig og velkjent. Det kommer helt sikkert til å bli en flott konsert, men langt fra en opplevelse som vil skille seg ut som spesiell og verdifull for din egen fremtid. Noe for alle hippie-tantene der ute.

Fredag 17/7: Nå er det fredag og gitt at du ikke er blant de som skal på Leonard Cohen kan det kanskje være på tide med en litt roligere konsert. Det går selvsagt an å ta turen til Forum og få med seg den lokale helten og tubaisten Daniel Herskedal spille med sitt prosjekt Some City Stories. Herskedal fikk for øvrig Sparebank1 sin talentpris i fjor. Kudos. Om ikke det frister så få eventuelt med deg ex-trommis-cum-bassist Eivind Opsvik mot slutten av kvelden. Fredagen er i år kanskje den vanskeligste dagen for mitt vedkommende. Jeg hadde holdt en knapp på Richard Galliano Quartet, men jeg er redd det kan komme til å bli en vel klassisk klubbjazz-konsert. En sikker vinner for de som liker taffeljazz, roligere tempo og mer oversiktlige og tydelig strukturerte progresjoner. Nei, vinner for min del må bli Bik Bren Braam. Storband har sjelden vært blant min favorittsjanger innen jazz, men dette har jeg faktisk tro på. Selv om jeg også her er usikker. Kanskje de lokale heltene likevel ikke er et så dumt valg...

Lørdag 18/07: Jaga Jaz... Nei. Arve Hen... Nei. Vel. Et rask overblikk og jeg er overbevist om at det er to konserter som er av spesiell interesse denne kvelden. Maja Ratkje + Jöelle Léandre på Forum og Mingus Dynasty i Alexandrakjelleren. Her er det vel mest et spørsmål om hva man søker, men Mingus er et trygt valg. Ratkje og Leandre er likevel mitt stalltips. De er to forfriskende innovative og eksperimentelle artister som garantert kommer til å gjennomføre en skremmende konsert. En skremmende og svært spennende konsert. Jeg tviler på at det blir en publikumsvinner, men om du velger denne får du garantert en smakfull og annerledes opplevelse. Ratkje er kjent for sin særegne bruk av stemme i musikken sin, og Leandre har en herlig måte å traktere bassen og hun har samarbeidet med Derek Bailey og John Cage. Mange vil avfeie dette som for spesielt, men jeg utfordrer dere til å ta sjansen og få med dere denne mulige perlen.


Beste tips for året: Unngå alt med Arve Henriksen. Gjesp. Og tenk at han er AiR dette året. Megagjesp.

Forhåndslytting kan foregå på disse sidene:

Ambrose Akinmusire - Myspace
Atomic - Myspace
Daniel Herskedal - Myspace
Eivind Opsvik -
Huntsville - Myspace
Jöelle Léandre - Youtube
Kim Myhr - Myspace
Low Frequency in Stereo - Myspace
Maja Ratkje - http://www.myspace.com/majaratkje
Maria Kannegaard Trio - Myspace
Otomo Yoshihide - Myspace
Richard Galliano - Myspace

A: Look deep into the parka. There are many things here. Things you could never dream.
B: Like what?
A: Omelettes


Comments

Tor,  07.06.09 23:20

Jeg takker og bukker og gir deg massiv cred for denne artikkelen. Som en av de heldige som skal være i Molde under årets jazzfestival skal jeg forsøke å få med meg minst en eller to av dine anbefalinger.

Camilla,  07.06.09 23:28

Jeg har jo lang tradisjon i å ta dine anbefalinger i jazzen til etterretning. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gå på alle, men i den grad jeg har penger skal jeg gå på så mye som mulig.

Sverre,  08.06.09 12:50

Jeg skal KUN gå på Arve Henriksen. Og D-Hersk.

Camilla,  08.06.09 20:27

Jeg må forøvrig også nevne at jeg faktisk var MR for Galliano og gjengen for noen år siden da de spilte på kulturhuset. Det var stort sett fornøyelig og jeg husker at konserten var virkelig god. Men det er ikke de samme folkene han har med seg denne gangen. Det var flere strykere da.

Øyvind Jo,  08.06.09 21:36

Galliano er knallgod og blir garantert bra. "Piazzolla Forever" var et bra prosjekt, jeg tror han hadde med seg en strykeseptett.

Camilla,  08.06.09 21:37

Ja, det var dem. Den eneste av dem jeg husker navnet på var Henri Demarquette.

Øyvind Jo,  08.06.09 21:46

Ellers er min definitive favoritt her Cecil Taylor, den frie jazzens bestefar, og jeg er litt sjokka over at du ikke nevnte ham, Jørgen. Det er den eneste konserten jeg MÅ på i år. Han er iallfall det største navnet etter Cohen.
Category
Miscellaneous
Tags
Views
6981