I dag dro jeg til Trondheim. Glad og fornøyd, klar for nok et semester på NTNU i bartebyen. I det jeg bærer ting og tang inn på rommet mitt, legger jeg merke til hvor usannsynlig skittent det er på gulvet. "Helvete!" tenker jeg, det var da ikke skitten da jeg dro. Jeg vasket jo tross alt både gulv og alt det der. Så legger jeg merke til noen døde veps på gulvet, før jeg får øye på det åpne vinduet mitt og en hel hurv med veps i og rundt vinduet. Og merk dere, det er her hjertet mitt raser opp til en puls på omlag 220. En del av livet mitt passerer i en slapp revy, jeg kikker meg omkring, og der, for faen. Der er det. Det helvetes bolet. Dette vepsenes mekka. På størrelse med en BigMac. Det sitter på undersiden av pulten min og inneholder et antall veps jeg helst vil la være å tenke på. Øyenvitner talte i overkant av 20 veps. Gulp. En del av meg ville begynne å hamre løs på de få (20) vepsene som febrilsk forsøkte å komme seg ut, men jeg bet det i meg. Bedre å få hjelp av pro's enn å bli stukket ihjel. Med hjerte i halsen, og en intens følelse av hva-faen-gjør-jeg-nå, innser jeg at jeg ikke lukket vinduet slik jeg trodde, og nå må jeg betale dyrt for dét. Jeg min idiot. Så nå sitter jeg et sted på Tiller og er jævlig deprimert og kan ikke vente på at det skal bli mandag så jeg får snakket med vaktmestern. Jeg har bilder av helvetesyngelen og resten av faenskapet. Det er dessverre ikke mulighet for å laste opp bilder her. Så mer dramatikk og bilder følger snarest. Mest sannsynlig på mandag. Da blir det sikkert oppfølger med bilder av det som mest sannsynlig kommer til å bli kjent som "The Extermination". Fortsatt er det noen som påstår at det er digg å komme hjem etter en lang ferie. Nå får dere unnskylde meg mens jeg går og griner en skvett.