De som kjenner meg vet at jeg nærmest er apatisk når det kommer til politikk. Jeg har fått med meg tre valg siden jeg ble 18 år gammel (tror jeg). De siste to valgene har jeg ikke stemt, mens Det Politiske Parti (med Atle Antonsen og Johan Golden) fikk stemmen min på det før der igjen. Men, dette er jo ikke interessant, politikk er jo generelt gørrkjedelig, spesielt i et land som Norge der "alle" har det bra.

Det er derimot en form for politikk som engasjerer meg veldig. Mmorpg(massive multiplayer online roleplaying game)-politikk. Jeg er en av 4,5 millioner rundt omkring i verden som spiller World of Warcraft. Det blir nok for mye spilling ifølge Are, mens Anders bare kommer inn på mitt ryddige rom og rister på hodet mens han lurer på hvorfor jeg gidder. Selv om jeg kunne gitt ganske mange grunner for nettopp hvorfor, så skal jeg bare snakke om politikken knyttet til dette spillet (requested by Are).

Først litt historie. Jeg var i en guild der alle likte alle, og samtlige var så oppegående at man kunne ha normale intelligente samtaler med hverandre. Vi var rundt 15 stykker, jeg fra Norge, et lass fra Sverige, en fra Australia og noen skotter. Etter en del måneder da vi kom til level 60 (makslevel) ville vi oppleve endgame-content. Dette består av instanser (dungeons) med 10-15 spillere, samt et par store som kreves 40 mann for å komme helberget gjennom. Det er ikke morsomt å gjøre noe med folk man ikke kjenner, det vil si ta med seg ukjente folk inn i dungeons (antallet idioter i spillet er altfor høyt til at det blir noen suksess). Dessuten krever de største instansene ekstremt mye taktikk og koordinering. Dermed trengte vi en ny guild. Enter (om det er en skrivefeil eller om det faktisk er en jente som heter Dawn et eller annet sted er jeg fremdeles usikker på, uansett, ikke noe bra navn). De trengte folk, vi trengte en stor guild. Etter mye frem og tilbake mellom oss og deres ledere var sammenslåingen et faktum.

Det finnes grovt sett to styremåter av guilder av en viss størrelse som jeg ser det. De som styres av en til to personer. Dette vil aldri fungere fordi den ikke vil ta hensyn til meningene til samtlige medlemmer. Dette vil medføre bråk og gjerne oppsplitting, noe det er mange eksempler på. Så er det måten BoD styres på, med et council. Dette er flere personer som er likestilt som alle har like stor makt, og sammen er målet å føre guilden på rett vei. I BoD er vi 13, men kun ni kan sies å være aktive. Jeg er en av de ni (derav denne artikkelen) fordi jeg ble valgt fra min gamle guild fra å være vår stemme. Så alt som skjer i BoD bestemmes utelukkende av ni personer. BoD er en guild på rundt 140 kontoer (hver konto kan ha flere karakterer, så det totale antallet karakterer i guilden har vært over 250 ihvertfall), og blant disse 140 er det over 100 som er level 60. Disse er folk fra 14 år til midten av 30-årene, med majoriteten liggende rundt 20. Flesteparten er spredt på Norge, Sverige, Nederland og Storbritannia (samt fra Tyrkia, Israel, Tsjekkia, Danmark, Belgia, USA osv osv...). Er det for mye forlangt at samtlige skal mene det samme som resten. Ja, absolutt. Konflikter er uungåelige. Selve council er et godt tverrsnitt av resten av guilden, med folk av forskjellig alder og bakgrunn. Konflikter er uungåelige innad i council også. Men, er det så mye som må bestemmes som potensielt kan føre til konflikter?

1. Rekruttering eller sparking av medlemmer

Guilden er full av idioter. Men, å være en idiot i seg selv er dessverre ikke grunn god nok til å bli sparket (og hvem som er idioter avhenger jo av hvem som ser). Det hender at vi sparker medlemmer. Stort sett i fortiden har vi sparket folk fordi de har søkt seg til andre guilder (vi krever lojalitet), eller fordi de har brutt reglene vi har. Reglene er relativt simple, stort sett bestående av sunn fornuft og respekt for hverandre og de man spiller med. Noe en del av våre medlemmer ikke har fått med seg skulle man tro, og jeg har ymtet frempå at de har kort tid igjen i guilden om de fortsetter. Andre i council er noe mer tilgivende, og kan også være venner av de, og her har vi en konflikt med en gang. Kick, ikke kick? Hva skjer om vi kicker? Vil flere følge etter? Kan dette svekke oss? Midt standpunkt er at jeg stort sett ikke bryr meg om konsekvenser så lenge det finnes folk i guilden som potensielt kan ødelegge moroa for andre. Vi har hatt noe homohets blant annet, og når vi faktisk har en som åpent er homofil i guilden (som jeg kjenner godt), og det blir personlig, må det foretas noe. Men, også her må man igjennom en prosess siden jeg ikke kan gjøre noe på egen hånd. For jeg er vel den i council som er villig til å sparke flest mulig fortest mulig.

Rekruttering er også en annen prosess vi må bestemme. Spillet har åtte klasser på hver side (horde og alliance), ni klasser totalt. Vi har et rekrutterings-forum der søkende kan si at de har lyst inn i guilden, og vi tar inn folk etter behov. Behovet er dannet gjennom å se på de 40-mann raidene vi har, så vi må finne en perfekt balanse mellom å ha nok folk til raid, nok folk i hver klasse, men samtidig ikke ha for mange så folk ikke får lov å være med. Council bestemmer hvem som får komme inn eller ikke, og det bestemmes som oftest demokratisk.

2. Raids og planlegging av disse

Her er hvor det er mest bråk. Med over 100 level 60 og kun 40 mann som får være med på hvilket som helst raid så er det klart det blir en del som blir skuffet fordi de ikke får lov til å ha det moro. Det er ikke over 100 som har lyst å være med, men det bruker å være rundt 50-55 som skriver seg opp på listene vi legger ut på forumene. Nå har vi bestemt oss for å ha tre 40-mann raids i uken (søndag, tirsdag, torsdag), og disse er høydepunktene i uken når det gjelder WoW. Så hvem får være med? Mitt standpunkt er at alle skal ha en like stor sjanse for å være med, jeg ble dessverre nedstemt på dette nylig, og vi har blitt mer professjonell. Dette betyr at council (minst tre av oss for å sikre litt rettferdighet og at ingen får være med fordi de er venner av den rette personen) før hvert raid bestemmer hvilke 40 som får være med etter hvilket mål raidet har. Så hver uke er det en god del som blir skuffet fordi vi velger stort sett de vi mener er best.

Planleggingen av raids tar også lang tid. Heldigvis organiserer jeg ikke raids. Når 40 mann skal ta ned en bestemt sjef er det ikke rom for feil, og Blizzard har gjort en god jobb med å designe hver kamp på en slik måte at alle må være konsentrerte og gjøre alt riktig. Alt blir riktignok enkelt bare du gjør det nok naturligvis. Dette betyr at de som organiserer må vite hva samtlige 40 skal gjøre til en bestemt tid, og alle klassene har naturligvis forskjellige oppgaver, forskjellig posisjonering i forhold til sjefen, og samt forskjellige oppgaver i forhold til når i kampen man er (en sjef kan ha flere forskjellige faser som må takles på forskjellige måter).

Loot er også en evig diskusjon. Hvem skal få hva, hvem har rett til å by på hva? Vi har et system som sikrer rettferdighet. Det vil si at hvert medlem i en gruppe får x-antall poeng for hvor mange sjefer og lignende man har fullført. I det siste har det vært heftige diskusjoner på spesifikke drops som ikke er bestemt for en type klasse.Skal de gå til alle som har lyst på det, og har råd til å betale prisen (antall poeng), eller kun til de som kommer til å bruke det oftest? Her har jeg vært en sterk tilhenger av det første, og jeg vant frem med mine argumenter etter en council-diskusjon på fem(!) timer sist fredag. Guilden var splittet ca. 50/50 på dette synspunktet (og flere andre ting som ble diskutert angående fremtiden i guilden).

3. Administrative oppgaver

Noen har ansvar for å administrere forum, ventrilo-server, poeng-systemet for loot og lignende. Dette er funksjoner som spillerene ikke legger noe særlig merke til, men det tar fremdeles tid. Jeg gjør ingen av delene heldigvis.

4. Konfliktsløsning

Det er alltids konflikter. Folk som ikke liker hverandre og er uenige. Et eksempel kan jo være meg selv og en annen i council. Vi har så totalt forskjellige meninger som overhodet mulig. På generelt basis er han sikkert en ok fyr, men vi har kranglet og diskutert så mye at jeg ikke klarer å like han. Det er viktig at slike ting ikke eskalerer. Normale medlemmer har også krangler, og der har vi som oppgave å stoppe den så fort som mulig på best mulig vis naturligvis. Løsingen av problemer eller generelle diskusjoner blant council skjer som oftest i vår egne kanal på ventrilo-serveren, i et chatroom som kun council ser ingame i WoW eller på council-forumet. Noen ganger er det større aktivitet enn de andre gangene, som forrige uke da vi måtte ha møte i fem timer for å finne ut hvordan fremtiden skulle se ut i guilden. For å gjøre de fem timene kort diskuterte vi hvordan vi skulle fordele raidplasser blant i guilden, hvor streng guilden skulle være (med tanke på sparking og slikt), hvordan loot skulle distribueres og lignende.

Så hvorfor gjøre dette i det hele tatt? Det tar jo en del tid, og det er jo fremdeles bare et spill. Den dagen det tar vekk moroa fra spillet er vel den dagen jeg sier fra meg stillingen. Bortsett fra at makt er flott når man har med idioter å gjøre så er det først og fremst for å bli med å styre utviklingen av guilden sånn som jeg vil ha den, og det vil si at vi kan oppleve flere stunder som dette i fremtiden: Brotherhood of Dawn tar ned Ragnaros for første gang (høyre-klikk, lagre som). Slike øyeblikk er øyeblikk der alle er glade og fornøyde og alle konflikter blir satt til side. Guilden er så og si alt i WoW, og dermed vil jeg også være med å forme den slik jeg (og de fra ) vil ha den. Dessuten er denne politikken av en eller annen grunn ganske morsomt til tider.

For de som ikke gidder (samtlige antar jeg) å laste ned videoen (162 mb) så er dette Ragnaros.