I dag morges, da jeg gikk nedover til Nidarø-hallen, hadde jeg følelsen av at det var mandags morgen. Muligens fordi jeg stod opp tidligere enn på lenge, jeg vet ikke helt, men følelsen var i allefall der. Jeg kom på at det var lørdag ved flere anledninger, men glemte det igjen senere. Så var det eksamen, og greier, og så gikk jeg opp på skolen, spiste middag, begynte å lese faststoff, og vips fikk jeg følelsen av at det var søndag. Det var litt rolig på skolen, ikke så mange som var der, vi diskuterte litt små-filosofiske ting som "hvordan er egentlig tre bygget opp?", og "når vi holder sauer i fangenskap for så å skyte og spise dem, burde ikke vi da godta at det samme kanskje med oss?". Kort sagt, en "vanlig" søndag.

Ettersom jeg antagelig kommer til å tilbringe de fleste dagene frem til jeg har siste eksamen den 12. på skolen frykter jeg at jeg kan bli fanget i en evig runddans av mandag morgen/søndag kveld. Det skremmer meg litt, ettersom mandag morgen ikke er min favorittmorgen, og søndag kveld egentlig ikke er min favorittkveld heller. Jeg liker bedre fredag kveld. Det er en fin kveld. Hele fredagen er egentlig en bra dag.

På fysisk institutt skjer det aldri noe etter klokken to på fredager. Ingen forelesninger, ingen lab-øvinger, ingen ting. Ellers kunne det jo hende at noen ble forhindret fra å gå på fredagskollokvium. Nå har jeg faktisk hørt at det har vært noen regne-øvinger etter to på fredager i år, men jeg har heldigvis aldri vært utsatt for noe slikt selv. Nuvel, det er på tide at jeg kommer meg i seng. Det er tross alt mandag i morgen.

-Tor Nordam