Lei av det uggne været i Trondheim, og motivert av tanken på to uker "fri" dro jeg like godt til Molde i dag. Her akter jeg å bli noen dager, men jeg er ikke helt sikker på hvor lenge. Antagelig til onsdag eller torsdag. Været her er slett ikke verst, det snør og er under null, så jeg er fornøyd. Hvem vet, kanskje det blir en skitur på meg også. Da vil i såfall alt ligge til rette for å knuse skitur-antall-rekorden min fra i fjor, hvis jeg også får inn en tur i påsken.

Jeg kan ellers fortelle at jeg har vært litt syk i det siste, og sovet mye og slikt. Særlig i går. Da sov jeg først til ni, så fra elleve til fire, og så la jeg meg halv tolv. Men jeg er bedre nå, så det var antagelig ikke fugleinfluensa.

Uansett: På rommet mitt i Molde oppdager jeg stadig vekk rare ting. Delvis fordi jeg selv har dratt i hus ekstreme mengder med skrot opp igjennom årene, delvis fordi jeg bruker rommet mitt som mellomlager for alt jeg ikke tok med til da jeg flyttet i sommer, og delvis fordi min søster låner rommet mitt mens jeg er borte. Ikke at hun bidrar med så mye spennende i grunn, det går mest i tomme Bailey's-flasker og hårpleieprodukter.

Det mest spennende jeg har kommet over så langt i dag er en høy stabel med russekort, hovedsaklig mine egne. Som de fleste kanskje vet eller har gjettet tok jeg russetiden med en tønne salt, og fnøys av folk som sa "Du er bare russ én gang", og ikke minst av folk som ble irritert fordi klassen var så lite engasjerte i russetinger et halvt år i forveien. Det kan vel egentlig diskuteres om jeg var russ i det hele tatt. Jeg gikk i allefall aldri med noe russeplagg. Russekort skaffet jeg meg imidlertid, da jeg så på det som en måte å profilere min brilliante humor. Ettersom jeg aldri gikk i russeklær fikk jeg ikke delt ut så mange, men Are sa på et tidspunkt at det var bortimot det perfekte russekortet, og det er bra nok for meg. Mer cred har jeg ikke behov for.

Det bør forøvrig nevnes at jeg faktisk gjorde en viss innsats i forbindelse med russetiden, som sjefs-plakat-mekker og med-flammesluker for kampanjen Trond fer President: Vi vet hvor du bor. Det kan du se eksempler på her.

For å returnere til poenget, som var ment å være russekort, så fikk jeg som nevnt heller dårlig profilering på min geniale humor under russetiden, og det er ikke akkurat noe marked for russekort på universitetet, bortsett fra muligens på russefestene til linjeforeningene, men arrogant og ekkel som jeg er vil jeg si at seppuku er et godt alternativ til slike fester, uten noen gang å ha vært på en. Jeg akter derfor å poste et bilde av russekortet mitt her, for å tyne litt mer publisitet ut av det, og for å gjøre dette til en skikkelig mimre-greie oppfordrer jeg alle andre til å gjøre det samme.

De fleste synes kanskje det er litt rart at det står at jeg er medlem av Nordbyklanen. Ikke noe galt i det forsåvidt, men det krasjer liksom litt, og virker litt overflødig. Det synes jeg også. Og det mente jeg også før jeg bestilte kortene. Det var imidlertid en hr. Tangen som hang på ryggen min ganske lenge og maste om hvor viktig det var at alle fra Nordbyen (Jørgen, Tore, Trond og meg) skrev Member of Nordbyklanen. Jeg husker ikke om Jørgen skrev det eller ikke, men Tore og Trond gjorde det i allefall ikke (muligens fordi de aldri fikk somlet seg til å sende inn skjemaet), og resultatet var at det som skulle være en kul greie bare ble noe fjasete som reduserte kortet mitt et lite hakk fra perfekthet. Jeg er fortsatt bitter.

-Tor Nordam