Hallo!

En meget trøtt Are skriver en litt sløv entry her, legger opp noen bilder i alle fall! Jeg tror jeg har vært på tur i noe over 24 timer nå, og har fått med meg sightseeing i Hong Kong og påtreffing av kanadier, finsksvenske som insisterer på å være finsk og ei fra Tyskland.

OBS! Ikke alle bilder er lastet opp enda - så dette vil nok se litt fjasete ut inntil det er ordnet. Velvel, sånn er det når den trådløse nettlinja tilsvarer 1200-bauds modem.

Døgnrytme? Næh... denne er fra skjermen i seteryggen på flyet.






Vel fremme på flyplassen måtte jeg jo ha noe å spise.. og siden jeg hadde skaffet meg plass på en tour-coach fant jeg ut at det var greit å ta den kjappe og enkle løsningen - McFrokost. Den var faktisk ganske ok.



Trøtt var jeg imidlertid likevel... :) Får prøve å ta et nytt selvporttrett når flyet lander i Cairns.. som jeg gleder meg!



På sightseeingen var vi på havna, hvor det er en 'star avenue' med Hong Kongs største filmstjerner.




Litt senere tok vi ferje over havnebassenget, veldig kjapt gjort, og tittet på verdens... øh, tredje største bygg, tror jeg. Imponerende er det, i alle fall. Dessverre er det ikke noe utsiktspunkt på toppen.




Et bilde tatt fra Star Avenue. Havna likte jeg godt, det er kanskje en av tingene som skiller Hong Kong fra alle andre storbyer med høyhus i glinsende glass og stål.




Her er de hissige på skilting. Gjerne skilt med tekst ...

(La meg allerførst nevne at Jeg egentlig tenkte at overskriften skulle være "Noen tanker om skolestart" men så ble det feil, også smekket jeg på en bindestrek og lot det stå.)

Ja, så var jula slutt og skolenstarten over oss. Og slikt blir det kjedelige, sentimentale, alvorstyngede blogger av. Så jeg tror jeg vil være litt egosentrert, og skrive litt om fagene jeg vurderer å ta.

La oss begynne på begynnelsen, med de jeg må ta. Der har vi først og fremst tre fag om slik kvantegrafs. Hvis jeg ikke greier å karre meg gjennom de tre vil jeg ikke kunne ta relativistisk kvantemekanikk til høsten, og det ville være teit.

Videre har vi algebra, som såvidt jeg forstår er ganske greit å ha, så det regner vi som sikkert. Og da er vi oppe i 30 studiepoeng.

Digresjon om studiepoeng:
Hvorfor 30? Hvis man først skal spa penger ut av vinduet ved å legge om og forandre all dokumentasjon i hele landet, hvorfor 30? Hvorfor ikke hundre? Så blir det mye lettere å snakke om prosent av normert progresjon og slikt. Og hva var galt med 10 egentlig? Jeg har jo hørt at det skal være internasjonalt blatta blatta, men er det egentlig det? Jeg har jo ikke sjekket opp dette, men jeg vet i allefall at i Norge byttet vi i fjor til en EU-standard på limtrebjelkedimensjoner som ingen EU-land benytter seg av (nå er standardbredden 115 mm eller 90 mm, mens den før var 100, og standard ...

Da sitter jeg og koser meg bare verre med trådløst nett på Schipol. Kombinasjonen trådløst nett, Are, datamaskin kan ikke få så mange andre resultater enn en litt uinteressant post her. Velvel! Jeg er i live i alle fall, men sov for lite i natt - igjen - er ved godt mot og i godt humør, og ser frem til å se hvordan en Airbus A340 ser ut.




Fin utsikt, eller hva? Jeg skulle tatt noen bilder under innflygningen, hadde det ikke vært forbud mot elektronikk - forøvrig et godt argument for det gode, gamle analoge speilreflekskameraet, vil jeg tro. Nederland må jo virke som sivilisasjonens høyborg for enhver som måler i Civ II-målestokk. Hele landskapet jeg fløy over gikk i rette linjer, masse rette kanaler og jordbruksområder, skikkelig sivilisert på en veldig organisert måte. Heh :)

Forøvrig er det veldig vittig å høre nederlendere prate - og innimellom kommer ord som "Zone Alarm" og "spyware". Jeg innser at min kompetanse kan anvendes med stor kompetanse i hele verden, omtrent. Johannes: Her snakker de om Blaster-orm og brannvegger - til og med nederlandske flyvekapteiner er kjent med betydningen av brannmurer ;)




Til slutt tar jeg med det obligatoriske "se, jeg tok bilde fra flyet"-bildet. Fint med soloppgang over Skagerrak. Jeg lar meg som vanlig imponere og tilfredsstille bare naturen gjør den aller minste anstrengelse for å vise sine bedre sider. Det er altså litt fin soloppgang borti der; den kom ikke godt frem på dette bildet. Skikkelig koselig. Håper jeg får vindussete på turen til Hong ...

I dag er det altså søndag, og dermed ikke avisdag, i allefall ikke slik jeg ser det. Greit nok at Dagbla' og VG rasker sammen noe greier og sender unger ut for å selge det på dørene, men det teller ikke. Og ikke gjør det saken bedre at Dagbla' slenger i hop et bilag om interiør og design og fjas. "Synes du ikke det blir litt ubalansert med den limegrønne toppen??" "Du må jo bruke stikksaga!!". Nei takke meg til. Ekte aviser, som f.eks. Romsdals Budstikke kommer ikke ut på søndager, og når Skouen definerte en skribent som en som har skriblerier på trykk hver avisdag er jeg sikker på at han ikke inkluderte søndager. Hvis ikke ville det knapt være nødvendig å presisere at det skulle være hver avisdag. Dermed blir det ingen spalte fra meg i dag. Prøv igjen i morgen. I mellomtiden har jeg et par tillegg til reglene for fotografering.

-Det skal ikke fotograferes med blitz. Blitz er så anti-ekte som man får det. Med mindre du prøver å oppnå utbrente og jævlige bilder. Da er det greit, fordi kunsten skal beskrive lidelse.

-Det skal ikke fotograferes med nøytrale gråfilter. Det er juks, fordi det tillater fotografering under andre forhold enn gråvær med de bestemte innstillingene.

-Det kan fotograferes med rødfilter. Det gir dramatisk effekt, og man kan argumentere for at det er ekte.

-Det kan fotograferes med stativ, men det er neppe nødvendig. Hvis du føler behov for stativ med en 50mm og lukkertid 1/250 bør du vurdere å slutte å spise det du spiser.

-Tor Nordam

Jepp, helt sant. Alt som er produsert av foto frem til nå er skrot. Untatt ett og annet som kanskje er tatt på riktig måte, men det er i såfall helt tilfeldig, og da teller det ikke.

Riktig måte å fotografere:

-Det skal naturligvis fotograferes på film. Mer spesifikt skal det fotograferes på Kodak T-Max 3200, og den skal ikke presses, hverken i den ene eller andre retningen. Kun denne raske, kornete filmen kan gjengi verden slik den virkelig burde gjengis. Alt annet blir bleike kopier. Og du vet hvor du kan putte digitalkameraet ditt.

-Det skal fotograferes med 50 mm objektiv. Det er dette som ligner mest på det menneskelige øye, eller noe, og det er dermed dette som er best og ekte.

-Det skal fotograferes med blender 2,8. Da får man den riktige dybdeskarpheten, som er slik den skal være.

-Det skal fotograferes med lukkertid 1/250. Da får man bevelgesesuskarphet kun på ting som beveger seg jevlig raskt, og det er slik det er på ekte.

-Det skal brukes manuell fokus, men det sa seg vel selv.

-Det skal fremkalles i Rodinal 1+25 i 10 minutter ved 20 °C. Da får man aggressiv kontrast, og ekte korn. Den spesialiserte T-Max fremkalleren er laget for å gi minst mulig korn, og dermed kan du oppbevare den sammen med digitalkameraet ditt.

-Det skal skylles i kun rent vann. Hell ut fremkalleren og fyll tanken med vann ved ca 20 °C, og la det stå uten å riste ...

Mitt første møte med Linux var akkurat slik jeg forestilte meg at det kom til å være. Geir hadde satt opp en linux-boks for meg, eller Geir-Muren som jeg liker å kalle den. Den stod i skapet på rommet mitt, og av og til kunne jeg høre at det raslet litt ekstra i harddisken. Da visste jeg at Geir hadde logget seg inn for å sjekke at alt var bra. Senere tok jeg den med til Trondheim, og etter at det ene nettverkskortet ble ødelagt av lynet måtte jeg bytte det med telefonsupport fra Geir. Så vidt jeg husker kjører den Slackware 6.0, og det var akkurat så komplisert som jeg hadde forestilt meg, men anti-intuitive tekstkommandoer som på magisk vis fikset biffen. Og når når det ikke har vært noe fysisk galt med boksen har den alltid vært stabil som en murstein. Akkurat slik Linux skal være.

I dag hadde jeg mitt andre møte med Linux, denne gangen i form av et slikt brukervennlig grafisk grensesnitt. Jeg installerte Suse Personal 9.1, fra en boot-bar cd. Installasjoenen gikk forholdsvis greit, jeg var en stund bekymret for om den kom til å formatere harddisken min uten å stille spørsmålet på forståelig vis, men det gjorde den ikke. Senere dukket det opp en feilmelding jeg ikke skjønte, men installasjonen fortsatte uhindret, så jeg tenkte ikke noe mer over det. Og da jeg skulle boote for første gang slo det meg hvor likt det var Windows. For å være meg spesifikk ...

Temaet i dag springer fra en samtale jeg hadde med Jørgen, Tore og Trond på tirsdag. Vi diskuterte biler og denslags, og kom på et tidspunkt inn på lystgass, eller nos som de sier i filmen Fast and Furious (eller hva den nå heter). Jeg hadde forestilt meg at nos rett & slett var en forkortelse for Nitrous Oxide, som det populært kalles på engelsk, men så er ikke tilfelle. NOS er en forkortelse for Nitrous Oxide Systems, som er ett av flere firmaer som leverer slikt. "I alle dager" tenkte jeg når Tore fortalte dette. Jeg så for meg at nitrosystemer for biler var noe hjemmesnekret og ulovlig, men så finnes det altså flere firmaer som driver med slikt!

Du kan lese mer om firmaet NOS her:
http://www.holley.com/HiOctn/ProdLine/Products/NOS/GenInfo/History.html

Så hva er egentlig vitsen med å putte lystgass i motoren? I Oxford Concise Science Dictionary står det "It is decomposed on heating above 520 °C into oxygen and nitrogen, and will support the combustion of many compounds." Og det er nettopp det som er poenget. Hvis man klemmer mer oksygen inn i sylinderen i en motor kan man brenne mer bensin. Det er akkurat det samme som man gjør med f.eks. en turbo. Og lystgass er annen en lettvint måte å tilføre mer oksygen, ettersom den dekomponerer til oksygen og nitrogen ved temperaturer man lett oppnår i bilmotorer. For en litt lettvint forklaring av typen, "man tar et oksygenmolekyl ...

Ja, i dag var Jørgen og jeg på Kendo-trening for første gang. Jeg har lest en Kendo-bok, så jeg visste f.eks. at når man slår mot hodet skal man rope "men", og ta et langt steg frem og trampe i bakken. Men ingenting kunne forberedt meg på den harde virkeligheten. Nå sitter jeg her, med store vannblemmer under bena, og ekstremt sår hals. La meg forresten nevne at selv om klokken er over midnatt i Norge, så er den det ikke i London, der jeg godt kunne ha vært. Saken er nemlig den at siden tidlig i høst en gang har Matteus, den svenske nordlendingen, mast om at jeg burde bli med til Praha. Det er litt sent nå, for han dro for et par dager siden, men hvis jeg hadde vært litt frekkere hadde det ikke vært noe i veien for at jeg kunne bestilt meg en London-tur på trass, bare for å ha en solid unnskyldning for ikke å bli med til Praha. Han skulle forresten undersøke om de har noe godt øl der. Ikke slik å forstå at han er av den typen som drikker masse, men han setter stor pris på en god øl.

For å komme tilbake til Kendo, så er det det som er grunnen til at jeg skriver denne spalten, og ikke en helt annen, som sikkert kommer i morgen, fordi jeg kom rett og slett for sent hjem til å rekke å gjøre solid research på det jeg tenkte å skrive ...

Da begynner nyttårsnettverket her i kjelleren å nærme seg slutten. Vi begynte 2. januar, slutter i morra 5. januar, og har spilt, i rekkefølge fra mest til minst (sånn omtrent) -

- Half-Life 2 Deathmatch, på LAN
- Counter-Strike, på LAN og over nett
- Trackmania - fabelaktig bilspill
- Atomic Bomberman
- Soldiers: Heroes of World War II (litt, bare)
- Total Annihilation (også bare litt)

En del spill hadde vi kanskje regnet med å spille, men det ble ikke noe av...

- Battlefield 1942
- Battlefield Vietnam
- Raven Shield
- Starcraft

Ooog deltakere:

- RedPilot, Vanillai, KaosBolle, Roskov, XtraLars, Damnation, Major Dølje, Firncuion, Velbon og Olorin (vi savnet spesielt Krystek og GladGummi!)

Da er det bare å få døgnrytmen tilbake til normalen og kjelleren ryddet - jeg har kost meg storlig, satser på nettverk her eller et annet sted i sommer også! En meget fin og sunn sosial aktivitet for unge menn i sin beste alder, vil jeg si.

Jepp, tredje spalte, og vi fortsetter i god stil uten tsunami-nytt.

I november eller deromkring leste jeg boken "Lies, and the lying liars that tell them: A fair and balanced look at the Right". Den er en ganske morsom sak, skrevet av Al Franken, humorist og Clintontilhenger. Som tittelen antyder smekker han opp eksempler i bøtter og spann på løgnaktige høyrevridde svin med egne programmer i kryptofascistiske media, og det er veldig underholdende lesing. Han benytter riktignok enhver anledning til å snakke pent om Bill Clinton, men det er greit nok. Mannen spiller jo saksofon, han fortjener litt cred.

Som de fleste andre nordmenn er jeg ikke overvettes begeistret for den nåværende administrasjonen i USA, og en bok som trekker fram eksempler på at høyresiden og dens lakeier i media er svin, og attpåtil er morsom, går rett hjem hos meg. Men jeg synes Franken gjør det litt lettvint når han omtrent legger skylda for alt som er feil i verden på Bill O'Rielly. Greit nok at mannen er frekk som få, og har sitt eget program der han vekselvis roper ut falske statistikker og "Shut up, cut his mic, I don't have to listen to your talking points", men jeg har vanskelig for å se at han i seg selv er roten til alt vondt. Det som er langt verre er at millioner av amerikanere, dumme som brød, sitter og ser på denne mannen og tar alt han sier for god fisk. Det vil alltid finnes tullinger ...