For en stund siden tenkte jeg at det ville være kult om calcuttagutta validerte på html-sjekkeren til W3C. Jeg kom faktisk ganske nært, men ingen sigar. Som en fortsettelse av diskusjonen fra i går tenkte jeg å skrive litt om hva jeg kom frem til.

Det første man må gjøre hvis man vil lage en nettside med gyldig html er at man må bestemme seg for hvilken html man skriver. HTML 4.01? HTML 5? XHTML? Strict eller transitional? Så hva er det som avgjør hva vi bør bruke? Vel, vi kjører jo på Django, og Django leverer XHTML. Det betyr at all html som kommer fra Django er i XHTML format. Det gjelder imidlertid bare den koden som faktisk er generert av Django. Mesteparten av siden du ser rundt deg kommer fra mal-filer, som jeg har skrevet, og der skriver jeg naturligvis det jeg vil. Det som kommer fra Django er nesten utelukkende input-feltene i ulike skjemaer, og de er altså i XHTML. Det er ikke alltid så stor forskjell på de ulike (X)HTML-variantene, men en av dem er at i XHTML må en tag alltid lukkes, men ikke i HTML. Så for eksempel en bilde-tag kan se slik ut i HTML

<img src="fint_bilde" >

mens i XHTML ser den slik ut

<img src="fint_bilde" />

der den siste skråstreken lukker tagen. Så Django produserer altså XHTML, så da bør vi sikkert gå for det? Vel, fullt så enkelt er det ikke. Vi bruker nemlig også et ...

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Html og css er noe svineri. La meg sitere fra «The Zen of Python», av Tim Peters (for å lese resten, åpne en python prompt og skriv import this)

Errors should never pass silently.
Unless explicitly silenced.

Og der har vi antagelig mesteparten av grunnen til at jeg ikke liker html og css. Hvis du gjør noe feil stopper den nemlig ikke opp og forteller deg at det er feil, slik som et skikkelig språk gjør. Den sprenger ikke engang i ansiktet ditt, slik fortran kan finne på. Nei, den prøver etter beste evne å glatte over feilen. For å ta et eksempel:

<i><blockquote>hei</blockquote></i>

Dette er ikke gyldig html, fordi blockquote er en block-level tag, mens i er en inline tag, og du kan ikke putte en block-level tag inni en inline tag. Men alle nettleserne skjønner hva du mener, og resultatet blir antagelig som forventet. Og akkurat i dette tilfellet er det sikkert greit nok, men i mer kompliserte tilfeller, der det begynner å bli rom for tolkning, støter vi på problemer.

Her må jeg nesten ta en liten digresjon. Html, i likhet med andre språk, er ikke en ting. Det er ikke et program som heter html, for eksempel. Html er en standard (eller egentlig en bråte med standarder), som er et dokument som beskriver hvordan resultatet skal se ut når man bruker ulike deler av html. Men med standarden alene blir det ikke noe fres ...

Anders etterlyste artikler om hvordan man leser heller enn hva, men jeg synes også det er interessant å spore tendenser over tid. Nå er jo millenniets første tiår over (alt etter hvordan man regner den slags), og en annen side jeg frekventerer ga meg idéen å skrive om hva og hvordan jeg har lest det siste tiåret. Dette er jo det tiåret som har vært preget av at jeg tok høyere utdanning. Det begynner i 2000 med et år i Peru, og i 2002 begynte vi vel på universitetet. Og der har jeg vært siden.

I Peru leste jeg i begynnelsen stort sett Douglas Adams. Hitch-hiker's Guide var en av de få bøkene jeg hadde med meg (for jeg skulle jo ikke egentlig lese norske eller engelske bøker), men det tok ikke moren min lang tid å få meg til å lese peruanske eventyr og denslags. Ringenes herre (El señor de los anillos) var vel den første boken jeg leste på spansk (i den tro at en bok jeg kjente godt ville være best å starte med), men jeg fikk deretter med meg noen gode spanske bøker (blant annet Don Quijote) og en del peruanske: Ciro Allegría og José Carlos Mariátegui, men av en eller annen grunn aldri Mario Vargas Llosa. Jeg hadde klart å overbevise skolen jeg gikk på at jeg burde få fri i gym- og realfagstimene for å sette meg bedre inn i peruviansk kultur. En stjerneidé jeg tok med meg tilbake til Norge uten mye ...

Jeg er for tiden en bitter mann. Ikke sånn veldig bitter, jeg mener, hvor bitter kan man egentlig være når man sitter og hacker django med fyr i peisen, en liten konjakk og en god kopp kaffe, men jeg er likevel litt bitter. Jeg har nemlig vært syk. Og jeg er det forsåvidt fremdeles. Og som alle som ikke har en stressende jobb med mye ansvar vet, er det ekstra irriterende å være syk når man har fri.

Digresjon: Når jeg tenker meg om har jeg en jobb som sikkert burde stresse meg litt mer enn den gjør, og det er jo dessuten jeg som har det fulle og hele ansvar, eller i alle fall mesteparten av det, for at jeg ender opp med en doktorgrad. Og som om ikke det var nok har jeg ikke engang hatt fri i den forstand at det ikke har vært arbeidsdager i julen, bare fri i den forstand at ingen forventer at jeg gjør noe i julen. Nuvel. Til mitt forsvar kan jeg jo si at jeg hadde faktisk planlagt å jobbe en hel del i julen.

Julen har jo vært helt latterlig eksemplarisk hva været angår, og selv med mine relativt strenge krav til skiføre* har det vært flust med muligheter for fine skiturer. Jeg gikk som antydet tidligere en liten skitur på julaften, men det ble en nokså kort tur, og jeg bestemte meg for at det ikke skulle bli den siste. Jeg planla faktisk å bestige Såta senere i romjulen ...

As per tradition, here comes this year’s New Year’s Eve blog post! Tally ho, wooo-ho!

We aren’t quite as many as last year, but are still having a good time here at Fuglset! Too much chocolate compared to the number of people, but but.

New Year’s Resolutions
This is a traditional section. Last year I committed to exercising more and working on my saxophone skills. Part 1 was a major success, part 2 an enormous failure. Time to re-commit!

Tor:
Aikido exercise three times a week. Publishing an article! (Apparently publishing more is better, which means it’s a good thing to get started.)
Be at work at 0830 at least three times a week.

Silje:
Endurance training at least once a week. Aikido exercise twice a week. Presume people think I’m nice (rather than the opposite).

Are:
Keep going with weekly aerobic exercise, keep doing the weekly pushups or equivalent.

Camilla:
Complete my thesis! Do as many pushups and situps as possible every day of every week and increase the number by one every week. Get a job!

Karoline:
Go running twice a week whenever daylight or headlight permits. Read all the books on the curriculum.

Valentina:
Boot camp thrice a week, squash twice a week! Read “Autobiography of a Yogi”.
(Pilothumor: Normally you say “traffic in sight”, but when the aircraft in question is an F50... “fokker in sight!”)

Anja:
Anja for Anja: Complete “Princess Bride”. Get more energy. Figure out what to ...

Jeg har gjort noen små endringer på siden i dag. Det mest åpenbare er sikkert at innholdet nå skal være sånn passe midtstilt. Fordi css og html er noe svineri ser siden nå litt forskjellig ut avhengig av hvilken nettleser man bruker, men jeg tror forskjellene skal være små, med unntak av Internet Explorer 7 (og sikkert lavere), der den ser helt fryktelig ut. For personer som fortsatt bruker IE7 vil jeg minne om at det finnes gode alternativer, som for eksempel å bytte jobb.

Om noen som bruker er rimelig oppdatert nettleser støter på noe de mener må være feil er det fint om man sier fra. Jeg har selv testet med Firefox, Safari og Chrome for Mac, og jeg gir siden mitt offisielle «Duger i krig»-stempel i hver av disse.

Jeg har ellers oppdatert lynforumet slik at det nå poster via javascript, som betyr at man slipper å laste hele siden på nytt for å poste i lynforumet. Igjen, jeg har testet i Firefox, Safari og Chrome for Mac, og vil gjerne få beskjed om det ikke funker andre steder. Siden man nå må bruke javascript for å poste i lynforumet er det ikke lenger vits å tenke på å støtte nettlesere som ikke tillater javascript, så det at skjemaet dukker opp først, for så å forsvinne når siden er ferdig lastet, skal nå være borte.

Ellers vil jeg ønske alle en god jul og et godt nyttår.

-Tor Nordam

Britons are strange. We all know that. They like to eat weird things like jaffa cakes. They are embarrassed about showing affection to all but dogs and horses. And they won't complain when their restaurant meals are appalling.

But they're also charming and quaint, from time to time, and one of their charming and quaint traditions in the Christmas pantomime. Tim & I went to a pantomime when in Guernsey. It was my first experience of this ... art form, and it was fascinating.

The pantomime in question was Aladdin, although you mightn't have recognised the story. It certainly wasn't Disney's take on it, nor did it step straight from the pages of One Thousand and One Nights. Once a story gets the pantomime treatment it's an entirely new thing.

The conventions of pantomime are rather lovely: take a story - usually a fairytale - add music, dance, slapstick and comedy, then sprinkle it liberally with the modern world. And don't forget the vital special ingredients.

Crossdressing - there is always a "Panto Dame" (usually the hero's mother) who is played by a man - Aladdin's Panto Dame is the Widow Twankey. And the main boy's role is played by a girl, who'll wear tight-fitting clothing so there's no question about her sex. Thus in this panto, the role of Aladdin was played by a woman.

Innuendo - dirty jokes supposedly over the heads of the children in the audience. Not too sure that ...

"Julaften" literally means "Christmas evening", and is of course the Norwegian word for Christmas Eve. Julaften is the main event in a Norwegian Christmas celebration, while Christmas Day is a more boring day where nothing really happens. Even so, Julaften isn't technically a holiday, so some people still have to work, although most people who work finish at noon, and some (people who work in grocery stores, for example) people finish around two. Even gas stations, which are open 24 hours a day the rest of the year, will close for some hours around dinner time on julaften. There is of course also the people who work in the emergency services.

Common activities early in the day on julaften includes watching tv and reading julehefter. It is also fairly common to eat risengrynsgrøt with almond. Some people also go to church on julaften (23% of the population, according to this article), and that service is usually held in the early afternoon. A lot of people will go to church on julaften even though they don't normally do so, because "it's tradition", and something they did when they grew up.

At five o'clock in the afternoon, the churches ring their bells to mark the beginning of Christmas. This is called "å ringe julen inn" ("To ring Christmas in"). Also at five o' clock, the boy's choir "Sølvguttene" ("The silver boys") "synger julen inn" ("Sings Christmas in", it basically means they sing some Christmas songs ...

"Lillejulaften" literally means "Little Christmas Eve", and is the Norwegian word for the day before Christmas Eve. For many people, lillejulaften is the last day of work before Christmas, and it is also the day when most of the Christmas decorating is done. For example I believe it is very common to set up and decorate the Christmas tree on lillejulaften. At least this is the case in my family.

The Norwegian way of decorating the Christmas tree is a topic that deserves a bit of attention. For example, it is very common to have Norwegian flags on the tree. I don't know why we do this, though this tradition is mentioned in a song written by a guy who lived from 1841 to 1925, so my guess would be that it was simply a patriotism thing because we were a young nation at the time.

Du grønne glitrende tre, goddag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
Ja den må skinne,
for den skal minne
oss om vår Gud.

English, translation by me:

Green glittering tree, hello!
Welcome to you whom we see so gladly,
with Christmas lights and Norwegian flags
and high at the top the shiny star!
Yes it must shine,
for it shall remind,
us of our God.

Luckily, no one talks much about that any more, otherwise we might have ended up like this.

If you eat pinnekjøtt for Christmas dinner ...

"Juleverksted", meaning "Christmas workshop", is something for example kindergartens often will have at some point during advent. The idea is that the children are allowed to create various Christmas decorations, which they can bring home to put on the tree, or place around the house. A juleverksted can also include baking of typical Christmas cookies, or preparation of other Christmas related foodstuffs. Especially the baking kind of juleverksted is quite popular as a social event with friends during advent.

The three perhaps most iconic items one usually makes at a juleverksted is the "julelenke" (literally "Christmas chain"), the "juletrekurv" ("Christmas tree basket") and the "dorullnisse" ("toilet roll nisse"). A julelenke is a chain made from links of glossy, coloured paper. It is very easy to make, even for quite small children, and it is an excellent activity for a juleverksted, as one can encourage the children to make the chains as long as possible, and thus keep them entertained for hours. I'm fairly sure almost all families with a child in kindergarten have yards upon yards of this stuff at home.

A juletrekurv is a decoration made by cutting out two pieces of glossy paper, which is weaved together to give a heart-shaped basket, and it is usually fitted with a handle to facilitate hanging from a branch of the Christmas tree. I seem to remember being told that the point of a juletrekurv is to hold candy, but I don't think I've ever seen anyone do ...