Jeg hadde en diskusjon med Ulf om valg av skriveprogram, filorganisering og generelt ting knyttet til en persons virtuelle arbeidsplass, og vi ble enige om å begge skrive en artikkel om våre valg. Jeg greide også å rekruttere Camilla, og jeg forsøkte å få med Are, og nå er det snart juni, så da får han sikkert tid han også.

Dette bildet viser hvordan jeg gjør mesteparten av arbeidet mitt, som for tiden går ut på å kode fortran. Editoren jeg bruker heter vim og er en såkalt modal editor, som betyr at man veskler mellom insert-mode, hvor man skriver ting, og normal-mode, hvor man utfører kommandoer. Den er litt slitsom å lære seg, men når man kan det kan man gjøre ting utrolig kjapt og effektivt, så det er absolutt verdt det, i allefall om man driver med programmering.

For å holde styr på filer bruker jeg naturligvis terminalen, som jeg alltid har lettvint tilgang til takket være Visor. Visor markedsføres gjerne, i den grad gratis programvare markedsføres, som «Quake style terminal». Grunnen er at det lar deg droppe ned en terminal fra toppen av skjermen ved å trykke en hurtigtast. Akkurat som konsollen i quake, og helt fantastisk genialt. Man kan forresten gjøre mye av det samme, og sikkert mye mer, med iTerm, men jeg har ikke følt behovet for å bytte ennå.

I tillegg til å hacke fortran trenger jeg naturligvis ...

For de av dere som ikke leser Doonesbury eller xkcd og derfor kanskje ikke er klare over alt som foregår ute i den store verden: Det viser seg at Henførelsen eller Henrykkelsen (hva det nå heter på norsk) kommer 21. mai.

Hva er egentlig dette?
Jeg har nevnt det i en tidligere artikkel, men siden man ikke kan regne med at alle har god hukommelse eller klikker på linker:

Enkelte kristne tror at før Apokalypsen virkelig setter inn vil alle rett-troende kristne rykkes bort fra jorden, slik at de slipper unna alle de forferdelige tingene som kommer til å ramme alle andre opp mot Dommedag.

Det har gått sport i å gjette på når dette måtte skje. Alle så langt har tatt feil (med mindre jeg har gått glipp av noe), men det hindrer ikke Harold Camping i å erklære at lørdag er dagen. Det vil komme et kjempejordskjelv som vil begynne ved den internasjonale datolinjen (noe jeg må si er litt kjedelig: Hvorfor skulle en guddom bry seg om hvor vi setter opp datolinjen? Er det fordi det må skje den 21. i alle land? Det ville være mer spenstig å starte det hele i Jerusalem eller Babylon eller Gomorrah eller noe slikt), og mens vi ikke-frelste så skal lide i fem måneder (for apoklaypsen kommer ikke på ordentlig før 21. oktober), vil herr Camping og vennene hans sitte ved Guds venstre hånd og etter alt å dømme sippe drinker med paraplyer i.

Her kan man finne mer informasjon ...

Som jeg nevnte i går har jeg for første gang vært i utlandet på 17. mai, og Edinburgh er tydeligvis stedet å være hvis man gjerne vil feire nasjonaldagen i eksil. Blant annet foregår det flaggheising på Arthur's Seat (en knaus rett borti høgget her), en stor festfrokost på et eller annet hotell, et lite tog, flere taler i Princes Street Gardens og anledning til å gå på pub etterpå (naturligvis).

Vi deltok ikke på noe av dette i år, og Camilla sier hun ikke kunne tenke seg å delta om vi skulle ende opp med å bo i Edinburgh i fremtiden, men jeg er sannelig ikke sikker. På den ene siden får jeg litt sånne ubehagelige pensjonist-koloni-vibber av å oppsøke samlinger av nordmenn i utlandet, men på den andre siden får jeg også sånne norske-studenter-i-København-i-unionstiden-vibber, og det er jo litt kult. Selv om sammenligningen mellom diktere og intelektuelle som måtte dra til København fordi det ikke fantes universitet i Norge, og pappagutter og -jenter* fra Bærum som studerer økonomi i Edinburgh er litt søkt.

Men jo. Vi tok turen opp til Royal Mile, og spiste lunsj på St. Giles, en ganske trivelig kafé som blant annet serverer vafler med sirup og bacon, noe som høres litt rart ut, men når du tenker over at en vaffel egentlig er mye det samme som en pannekake er det kanskje greit likevel. Vi kom ut fra kaféen rundt halv ett, og da kunne vi se antydninger til at det var i ...

As Tor's article will show, the Norwegian fascination with the 17th of May is no longer a geographically isolated affair. To be fair, it hasn't been for a while. I know I celebrated my second (I suppose) 17th of May on some Greek island, and there are pictures of me sporting a flag and a rosette. And I assume some Americans have been celebrating it more or less as long as we have.

But as we now have conclusive proof of the proliferation (Calcuttagutta being the arbiter of knowledge, facts and the Truth about the world), I thought I'd clear up one important fact for our foreign friends (FFs): the 17th of May is not our independence day.

Nor is it, of course, a day connected to the patron saint of our country (unlike, say, St. Patrick's Day or St. Andrew's Day). No saints are involved (see, when we took on the Reformation, we did it properly).

It is our Constitution day. Others may not make such a fuss about the day their constitutions were signed, but they did not face the prospect of becoming Swedish.

We used to belong to Denmark (from the 1380s onward -- about 500 years). Having managed to remain neutral through the major part of the conflict the Danish king got a little carried away when Britain tried to bully him, however, and joined Napoleon's side against ... the rest.* Well, the key actors were (if my memory serves me right ...

I morgen er det 17. mai, og for første gang kommer jeg til å være i utlandet på nasjonaldagen. Jeg har hørt fra Camilla at norske studenter i Edinburgh pleier å arrangere 17. mai-tog, men jeg tenkte jeg burde prøve å finne ut litt mer om hva som egentlig foregår, så jeg søkte litt rundt jeg må si jeg ble nesten overrasket over omfanget 17. mai-feiringen i Edinburgh later til å ha.

For eksempel nevner NRK i en artikkel om 17. mai-dekningen 2006 at [...]Edinburgh i Skottland, der en av de største 17.mai-feiringene utenfor Norge foregår. Et søk på YouTube avdekker også et overraskende langt 17. mai-tog på vei ned Princes Street ved en tidligere anledning, og et besøk på hjemmesidene til ANSA viser at det finnes et ganske omfattende program for morgendagen i Edinburgh.

Vi har ikke faktisk meldt oss på noe, og jeg er ikke sikker på om jeg ville følt meg komfortabel med å marsjere gjennom Edinburghs gater med et digert norsk flagg*, så jeg tror min deltagelse vil strekke seg til å ta på slips, spise en is og kanskje ta noen bilder. Dessverre har jeg avtalt å møte noen på universitetet sånn rundt midt på dagen, så jeg vet ikke helt hvor mye jeg får med meg, men jeg skal prøve å skrive en illustrert rapport fra det jeg ser.

*Selv om vi åpenbart er det beste landet i verden, er det kanskje litt uhøflig å reise til andre land og blokkere trafikken med en parade bare for å understreke det.

-Tor Nordam

Fra tid til annen pleier jeg å google etter relevante iPad-apps for ting jeg driver med, i et forsøk på å finne noe den fordømte dingsen faktisk er nyttig til. Og av og til kommer jeg faktisk over ett og annet kult og/eller nyttig som gir meg troen tilbake på at iPaden er en kul dings, og at det faktisk er et lite stykke av fremtiden jeg har foran meg.

I dag kikket jeg litt rundt etter ting relatert til presentasjoner. Når iPaden kom husker man kanskje at Apple hadde laget en app som kunne brukes til å vise Keynote-presentasjoner, og at denne appen hadde kule features som for eksempel at den ikke viste presentasjonen på iPad-skjermen, bare på prosjektoren. Heldigvis for alle som på død & liv vil tøffe seg med iPaden sin* mens de holder presentasjoner har verden kommet et stykke siden da.

Det finnes for eksempel en app som heter WebPad, som lar deg tegne ting, og så gjør disse tingene tilgjengelig på en nettside mer eller mindre instantant. Jeg gikk for lett-utgaven, som ikke lar deg lagre mer enn ett bilde, men ved å kikke her kan du se det siste jeg tegnet. Selve tegne-delen av appen virker en smule underutviklet i forhold til alle andre tegneprogram jeg har prøvd, men det er litt kult likevel, og jeg antar det kan være nyttig hvis man for eksempel prøver å forklare noe til noen over telefon, og trenger å tegne en liten figur. Oppdateringer vises ikke ...

Da jeg skrev min forrige artikkel (den om frekvensanalyse, som jeg forøvrig føler ikke ble spesielt bra, så jeg lurer på å skrive den på nytt), innså jeg at veien ikke er lang til å skrive min egen gitar-synthesizer. Nøkkelen ligger i grafen som viser frekvenskomponentene til gitarlyden (Observante lesere vil merke seg at plottet ser litt annerledes ut enn i den forrige artikkelen. Det skyldes at der gjorde jeg alle verdiene positive.):

Det finnes et teorem som sier at enhver bølge kan skrives som en sum av sinusbølger med ulike frekvenser og amplituder. En sinusbølge er en helt jevn og fin svingning som kun har én frekvens. Lyden man får fra en stemmegaffel skal idéelt sett være slik, og derfor vil to stemmegafler med samme frekvens høres helt like ut. En gitar og en fiolin, eller for den saks skyld en trompet, høres imidlertid helt forskjellige ut, selv når de spiller den samme tonen. Grunnen til det er at tonen bestemmer bare grunnfrekvensen, mens overtonene er forskjellig fra instrument til intstrument.

Hvis vi tar en kikk på en øverste grafen ser vi at den laveste toppen ligger på rundt 440 Hz. Dette er altså grunnfrekvensen til tonen som spilles, og alle de andre toppene er overtoner. Hvis vi hadde kikket på et tilsvarende plott for et annet instrument som spiller den samme tonen ville vi funnet topper på de samme stedene, men høyden på de ulike toppene ...

Fourier-analyse er en matematisk teknikk som går ut på å analysere et signal for finne ut hvilke frekvenser det består av, og det kan derfor også kalles frekvensanalyse. Som et eksempel kan vi begynne med å lytte til dette lydklippet:

• Gitar

Det er en liten snutt med lyd fra en gitar som spiller en A. Hvis vi tar nærmere kikk på et lite utsnitt av lyden ser det slik ut:

Vi ser at signalet stort sett varierer ganske jevnt. Den høye toppen man ser gjenta seg med omtrent 0.0022 sekunders mellomrom er grunnfrekvensen til gitarstrengen, som her er på 440 Hz. I tillegg ser vi at signalet har komponenter som varierer raskere. Dette er de såkalte overtonene til gitarstrengen, som skyldes at det finnes mer enn én måte strengen kan vibrere på, strengens såkalte egenmoder. Her har jeg forsøkt å illustrere de to første modene:

Den moden der hele strengen svinger frem og tilbake er grunnfrekvensen på 440 Hz, den der midten står i ro og de to halvdelene av strengen svinger i motfase er den første overtonen, og har en frekvens på 880 Hz i dette tilfellet.

Hvis vi gjør en frekvensanalyse av denne lydfilen kan vi finne ut mer om hvilke frekvenser signalet består av, og resultatet ser slik ut:

Denne frekvensanalysen har jeg funnet ved å gjøre noe som kalles å ta en Fouriertransform av signalet. Fouriertransformasjoner dukker opp både titt og ofte når man gjør beregninger i fysikk, og det å kunne regne dem ut ...

Jeg var på et foredrag om GPU-programmering i regi av EPCC i dag. Digresjon:

EPCC pleide å stå for «Edinburgh Parallel Computing Centre», men så endret de det, så nå er EPCC bare navnet, uten at det står for noe som helst. Frekt? De har forøvrig det meget snappy slagordet «unparalleled computing».

Men jo, GPU-programmering. GPU-programmering er et triks som går ut på at man bruker grafikk-prosessorer, eller GPUer, til å gjøre generelle beregninger. En GPU er nemlig laget spesielt for å kunne gjøre mange ting på en gang, noe som er essensielt når man skal regne ut hvordan ting flytter seg i for eksempel et spill. Dette kan man åpenbart dra nytte av hvis man har et problem der det er mulig å gjøre mange ting på en gang.

La oss ta en kikk på noen tall. Det sinteste grafikkortet til NVIDIA, GeForce GTX 590, har to 512-kjerners prosessorer. Det er altså 1024 prosessorkjerner. Og det tar ikke mer plass en et litt stort grafikkort, så hvis du har et godt nok hovedkort (og en god nok strømforsyning), er det ingenting i veien for å putte flere av dem i maskinen din. Til sammenligning har laptopen min 2 prosessorkjerner, og de argeste maskinenene man får kjøpt for en ikke vannvittig mengde penger har kanskje 24.

Ved første øyekast ser det altså ut til at man kan få koden sin til å gå mellom 50 og 1000 ganger fortere ved å bytte til en GPU, litt avhengig av hva du ...

Jeg merker meg at Japan har bestemt seg for å satse på sol, vind og bio heller enn atomkraft, på grunn av Fukushima-fadesen. Siden jeg i allefall i teorien arbeider med noe som har med solceller å gjøre er det naturligvis godt nytt for meg personlig, og antagelig er det en bra ting for verden også, men jeg mener likevel det er en litt forhastet slutning med et anstrøk av populisme. Bare fordi det viste seg å være en dårlig idé å bygge et atomkraftverk i strandkanten betyr ikke det at det ville vært en like dårlig idé å bygge det på en liten bakketopp.

Jeg hører videre rykter om at Norge ikke går videre til finalen i Grand Prix. Det synes jeg er en fin ting, siden mest sannsynlig vil redusere min eksponering for en irriterende sang og detaljer om privatlivet til deltageren. Ikke at jeg har hørt sangen eller vet noe om deltageren, jeg bare ekstrapolerer fra da Rybak var med. Jeg prøvde forresten å sjekke om Rita Ormbostad hadde twitret noe sjokkerende, men alt jeg fant var en annen person som lurte på det samme. Dessverre er Twitter fullstendig umulig å bruke, så jeg har ingen link.

Dernest, jeg tenkte å sende en epost til NSB i dag, og ble sjokkert da jeg oppdaget at det ikke er mulig. I følge kontaktsiden deres kan man enten ringe dem, eller kontakte dem via Twitter eller Facebook. What the fuck, sier jeg bare. Så kjære NSB, jeg foreslår at ...