Regular expressions er, enkelt sagt, et verktøy man kan bruke til å søke etter tekst. Komplisert sagt er det en hele masse grafs med formelle språk og Chomsky-gramatikk og masse greier jeg aldri har giddet å sette meg inn i, utenom at jeg har fått med meg at HTML er en Chomsky-gramatikk av type 2, mens regular expressions er type 3, og derfor kan man ikke bruke regular expressions til å lese HTML. Og hvis du prøver vil russiske hackere pwne webappen din.

Så, regular expressions. Hvis du noen gang har brukt litt tid på å søke etter tekst i et dokument, er det ikke usannsynlig at du har ønsket du kunne regular expressions. For å ta et enkelt eksempel, la oss si at du har en lang tekst, og du ønsker å søke etter årstall, og at du ikke vet noe annet enn at det begynner på 1. Da kan du enten søke etter 1, som kan funke bra, men som også kan funke dårlig om det er mange tall i dokumentet du ser på. Hvis du derimot kan dine regular expressions, kan du bare søke etter

'1\d{3}'

\d er en regular expression som betyr siffer (d for digit), og {3} betyr at du søker etter 3 ganger det som står rett foran. Så du søker etter 1 etterfulgt av tre andre siffer.

Et annet eksempel kan være at du ønsker å finne enten 'mobilnummer' eller 'telefonnummer', eventuelt med stor forbokstav. Da kan du søke etter

'([Tt ...

That is right. Spring has hit Edinburgh. Squirrels are frolicking among the crocus-flowers of George Square. The sun is shining. And it is all made all the more delightful from Tor's assurances that Trondheim has had rain for ten days straight (although it was slightly marred by my mother's claim to have had 10 degrees and "lovely weather" today).
As Tor is here to enjoy my good fortune, and we are both relatively young and healthy, we decided to make the most of it and climb a mountain. As you do. It must have been the sun.

Of course, when I say ``mountain'', I mean ``medium-sized hill''. That is to say, Arthur's Seat -- it is a mountain hereabouts because it is about twice as tall as the neighbouring hill, Salisbury Crags. Tor did, however, point out that if you look at it in Real Terms, Arthur's Seat is about as tall as Nordbyen.

At any rate, here is a picture from half-way up the hill. In the background you can see the less impressive Calton Hill.
This picture of Tor is taken at the same point. As you can see, it was fairly windy. I began to feel I might have tempted fate by venturing out in a skirt. This did not turn out to be a problem, however, until we started our descent much later. As I am trying to forget my Marilyn moment, we'll leave that for some other time. But I hope ...

We went to a place called Roseleaf bar:cafe today. It was quite nice, even if I don't completely approve of their policy of serving cocktails in teapots. And also, they wouldn't make me a dry martini. Luckily, I remembered I had a bottle of vermouth at home, so I just ordered a gin with an olive in it, and nodded in the direction of my flat, and it turned out just fine.



-Tor Nordam

Brideshead Revisited, I imagine, is one of those books you would read very differently depending on how you feel about the Catholic church.

To me, an atheist to my core, it is a book about nostalgia and a desperate, futile attempt to grasp what is gone. This reading makes sense to me, but I know those who take the author's Catholicism into account read parts of it (especially the ending, I suppose) in a more positive, although I hesitate to say "upbeat", way. Waugh claims it is about ``the operations of divine grace on a group of closely connected characters''. I find it is a book about having experienced happiness and a futile attempt to later grasp at any reminder of that happiness available.

The fact that this book accommodates two diametrically opposed impressions is part of the reason why it is so good. It never attempts to hammer home a point; it lays itself open to the reader in a way too few books do.

I would not want you to get the wrong impression from what I have just said. The book is delightful. Especially the description of the early days at Oxford and Brideshead. I suppose it goes somewhat with the territory. A novel about nostalgia could do worse than make its reader nostalgic for the happy past dominating the life of its central character.

It is the story of Charles Ryder. The subtitle of ``The Sacred & Profane Memories of Captain Charles Ryder'' is not ...

I artikkelen om Unix-filosofi hadde jeg egentlig tenkt å inkuldere et eksempel på hva man kan gjøre ved å lenke sammen programmer på kommandolinjen, men jeg kom ikke på et godt eksempel som virket som noe en vanlig person kunne finne på å gjøre. I dag fant jeg imidlertid et, så her følger en liten demonstrasjon.

Sett at en eller annen arrogant nisse har postet en post i et forum, der han dårlig tilslørt skryter av hvor mange ulike land han har lest bøker fra. Du vil gjerne jekke ham ned noen hakk ved å påpeke at det fortsatt finnes ganske mange land han ikke har lest bøker fra, og du ønsker naturligvis å inkludere en liste over disse landene. Så hvordan kan du få til det, uten å måtte manuelt sammenligne listen hans med listen over alle land som finnes? Trivielt, min kjære Watson.

Først må du kopiere listen hans, og lagre den i en tekstfil. Det regner jeg med du greier selv. For enkelhets skyld lagrer vi filen som larry.txt.

Dernest er det bare å åpne terminalen, og skrive

så har du listen over alle land han ikke har lest bøker fra. Temmelig smertefritt, om jeg får si det selv.

-Tor Nordam

Siden jeg reiser ganske mye, står jeg ofte overfor problemet med hva man skal gjøre med maten i kjøleskapet når man reiser bort. Jeg har kommet frem til to triks jeg tenkte jeg skulle dele med andre som har det samme problemet. I tillegg til disse triksene har vi naturligvis de åpenbare tingene, som å ikke åpne en familiepakning med italiensk salat til frokost den dagen man drar, men det regner jeg med er åpenbart.

1: Lag pizza
Så lenge man har de viktigste tingene, altså det som trengs til deig, pluss ost, er det nesten ikke grenser for hva man kan putte på en pizza. Ting som funker på pizza inkluderer, men er ikke begrenset til, tomat, løk, broccoli, de fleste typer kjøttpålegg, squash, avocado, ananas, mais, paprika, sopp, de fleste typer ost, tomatpuré, pesto, oliven, reker (angivelig), ansjos og tacosaus. Det er kanskje ikke alle disse tingene som burde være på en og samme pizza, men det gjør ikke noe. Det er bare å lage noen ekstra pizzaer. Frys ned det som blir til overs, så har du en lettvint middag når du kommer hjem fra reisen.

2: Frys ned ting
Dette sier seg kanskje selv, men det er faktisk mange ting som kan fryses selv om man ikke vanligvis tenker på dem som frysevarer. Ost, for eksempel. Konsistensen blir kanskje litt merkelig når man tiner den, men hvis man bruker den til noe som krever smeltet ost går det helt fint. Det samme gjelder ulike typer kjøttpålegg ...

Ever since I got my iPad in October last year, I've been meaning to write a review. And every time I've tried, I've given up, because I inevitably work up a lot of anger and annoyance at how Apple has taken what could have been an almost perfect product and turned it into something that sucks. Or at least, it sucks a lot more than it could have, if Apple, which used to be a nice company, hadn't been so extremely paranoid about controlling their users. To explain why I feel this way, I'll give a very brief recap of what I consider to be the most important part of the Unix philosophy:

This is the Unix philosophy: Write programs that do one thing and do it well. Write programs to work together. Write programs to handle text streams, because that is a universal interface.
-Doug McIlroy, inventor of pipes

Essentially, it's about writing programs in such a way that others can make use of them. It's about making sure each programmer doesn't have to come up with their own solution to every common problem. And, perhaps most importantly, it's about allowing users to combine programs to achieve things neither program could do on their own.

As a PhD student, I keep a large collection of research papers in pdf format, and I want to able to read those same papers both at my laptop, and at my office computer. Thanks ...

En del av menneskene som har utviklet unix og linux har nok vært noen pussige typer. Vi har tidligere vært inne på historien til ulike pagere, som jeg gjengir kjapt for å sette kontekst eller noe slik:

En pager er et program som lar deg lese, men ikke endre, en tekstfil fra kommandolinjen. Et av de første het more, og hadde muligeten til å scrolle fremover i filen. Her snakker vi altså features på høyt plan. Så var det noen skarpinger som kom opp med less, lansert med slagordet «less is more». less hadde muligheten til å scrolle bakover også, og er i dag standard på linux. Enda litt senere var det noen som lagde most, med slagordet «why settle for less?», men det ble nok ingen hit. Det følger ikke med i OS X i alle fall.

Poenget med å ta med dette er å vise at ganske mange skarpe mennesker har tenkt ikke bare på hva programmene gjør, men også på miljøet rundt, og et av de kuleste resultatene av dette er unix-filosofien, som har blitt oppsummert slik:

This is the Unix philosophy: Write programs that do one thing and do it well. Write programs to work together. Write programs to handle text streams, because that is a universal interface.

Det er naturligvis mye annet som har blitt sagt om unix-filosofien, for eksempel har Donald Knuth (han som fant opp TeX) sagt

Premature optimization is the root of all evil.

og Ken Thompson (lagde utf-8, sammen med Rob ...

Jeg må tilstå at jeg ikke klarer å engasjere meg så veldig hardt i Melodi Grand Prix. Det hadde vært ille nok om man skrev om det akkurat den dagen det foregikk, men med alle delfinaler og landsfinaler og denslags hurlumhei virker det som om man knapt kan gå en dag uten å komme over tullet hver gang man åpner en avis.

Når det er sagt fanget imidlertid en av artiklene interessen min i dag.

Det viser seg at varaordføreren i Aure har sagt noe dumt:

Gi mæ sama, isbjørna og moskusa! Æ syns d e d vi skal sæll, å itj at vi har åpne asylmottak!!!!

og

Ska kvæss mæ et spyd å handel bongotrommå t dusseldorf! Muli æ ræse te afrika å sjer d derifrå! Her ska det etast gnu!!!! Ska ta me mæ næste års innslag oppatt tænkt æ…

Hvis vi ser bort fra den virkelig helt forferdelige ortografien … . Vent. Jeg skjønner behovet for å se bort fra den, vende blikket i en annen retning, late som det ikke har skjedd, men noen må ta tak i dette.

Avisene som tar for seg denne saken siterer alle både den ene og den andre av folk som er sjokkerte over uttalelsen's innhold, og jeg kommer til det snart, men ingen sier noe om formen.

I gamle dager hadde vi standarder. Ja, politikerne var kanskje rasister, men de kunne i alle fall ordlegge seg. Hvor mange utropstegn trenger man? Jeg tror faktisk Ormbostad klarte å bruke opp hele ...

Tidligere i dag, eller teknisk sett i går, fikk jeg en melding fra Jørgen. Han lurte på om jeg fortsatt abonnerte på dødt-tre-utgaven av Morgenbladet, eller om jeg hadde gått over til å lese det på mitt fancypants lesebrett. Svaret er enkelt og greit at jeg fortsatt leser papirutgaven, men spørsmålet fikk meg til å tenke på iPad-anmeldelsen jeg har gått og tenkt at jeg burde skrive siden i høst en gang. Jeg har faktisk begynt å skrive den et par ganger også, men med fare for å avsløre konklusjonen blir jeg bare irritert og begynner på en lang og inkoherent klagende artikkel hver gang jeg prøver, så det har foreløpig ikke blitt noe som er verdt å poste. I dag innså jeg imidlertid at jeg kunne i det minste si noe om hvorfor jeg ikke leser Morgenbladet på iPad, og så får jeg heller spare resten til en senere anledning.

Man skulle tro at iPaden ville være bortimot perfekt for internettsurfing. Det er imidlertid ikke tilfelle. Når man først har en side oppe er det ingen tvil om at det er supersmooth å scrolle og zoome og klikke på linker og alt det der, men det er primært to ting som irriterer meg. For det første er det mer krøkkete å skrive inn adresser på en iPad en på en maskin med tastatur og jeg liker dessuten tastatursnarveier. Mangelen på et tastatur er imidlertid ikke noe man egentlig kan klandre dingsen for, hadde den hatt tastatur hadde den jo ...