I will confess I had not heard of Rochester until I got well into my University career. In retrospect, I find this rather surprising, as I am quite sure teaching Rochester in high school would do away with poetry's unfair reputation of being boring in one fell swoop. I am not sure whether his absence is due to embarrassment on the teachers' part or a fear of irate parents accusing them of corrupting their young.

Rochester himself is said to have been corrupted at Oxford (which he started at 12 and left at 14 with an MA and a number of new and exciting interests). He belongs to the box labelled Restoration literature, and I think I should probably get into some particulars on that score before I go on.

There is a tendency, I think, to see the 20th century as a steady breaking away from the repression of the past. It starts around the fin de siècle, one might imagine, and moves via the Edwardians through the 20s, and then storms towards the finish line of total freedom from the 60s onwards. And before that, in this narrative of steady progression, the Victorians were repressed, only to be outdone by the people before them, and the people before them until you get back to the Middle Ages, when everyone wore chastity belts and prayed all the time in order to completely suppress their sinful flesh.

The error will of ...

Det har vært skrevet en del om laserpekere i media i det siste, og da spesielt i forbindelse med at de til stadighet blir brukt til å lyse på fly under avgang og landing, noe som kan være ganske skummelt. Men hvorfor er det egentlig så skummelt? En kraftig laserpeker er jo kanskje på noe slikt som 200 milliwatt, og det høres jo ganske beskjedent ut. En kraftig lommelykt har høyere effekt, og man mister ikke akkurat synet i flere minutter av å bli lyst på med en lommelykt, så hva er det som gjør laserpekere så ille?

Svaret er naturligvis intensitet. For eksempel har sollys en intensitet på rundt 900 watt pr kvadratmeter. Pupillen i øyet er kanskje noe slikt som 3 mm i diameter når det er lyst ute, som betyr at hvis du stirrer rett på solen slipper ca 6 milliwatt inn på øyet. En laserpeker sender ut lys i en veldig smal stråle. På kort hold kan strålen være mindre enn et par millimeter i diameter, som betyr at hvis du er litt uheldig med en 200-milliwatts laserpeker kan energimengden som slipper inn på øyet være over 30 ganger større enn om du stirrer rett på solen. Ganske skummelt, med andre ord.

Siden en laserpeker potensielt kan ødelegge synet til en pilot under landing, noe som er ganske uheldig, diskuterer flere land hvilke tiltak man skal iverksette for å ta tak i dette problemet, og engasjert samfunnsborger som jeg er tenkte jeg å komme med et ...

Jeg satt ved siden av en gutt på ti år på bussen i dag, og han mistet en tann i løpet av turen. Han kunne så fortelle at hvis han la tannen i et glass vann hos sin far, ville han få 200 kroner, mens hvis han gjorde det samme hos sin mor ville han bare få 50. Jeg mener å huske at jeg fikk en tier. Ungdommen nå til dags, sier jeg bare.

-Tor Nordam

Når Apple lanserte iOS 4.2 for en tid tilbake presenterte de en ny feature de kalte AirPrint, som lar deg printe dokumenter lekende lett, direkte fra din iDings. Hør bare på dette:

Print your email, photos, web pages, and documents right from your iPad over Wi-Fi.⁷ There’s no software to download, no drivers to install, and no cables to connect. With just a few taps, you can go from viewing something on the iPad screen to holding a printed copy.

7. Requires an AirPrint-enabled printer. See www.apple.com/ipad/features/airprint.html for a list of compatible printers.

Printe via nettverket, uten å installere drivere? Høres det kjent ut? Hvis ikke, ta en kikk på dette, som godt kunne vært en reklame for lpr:

Print your email, photos, web pages, and documents right from your terminal over Wi-Fi.⁷ There’s no software to download, no drivers to install, and no cables to connect. With just a few commands, you can go from viewing something on your computer to holding a printed copy.

7. Requires a network printer. Pretty much any network printer will do.

Brukere av fornuftige operativsystemer har altså hatt denne muligheten siden nettverksprinteren ble oppfunnet, sikkert på 80-tallet en gang. Og faktisk, da jeg oppgraderte til iOS 4.2 mistet jeg muligheten til å printe fra iPaden, fordi oppgraderingen opphevet jailbreakingen jeg hadde gjort, og printeren i korridoren min er naturligvis ikke en av de litt under 20 printerne fra HP som faktisk støtter AirPrint. Så jeg er offisielt not amused.

-Tor Nordam

Av og til føler jeg meg veldig gammel i møte med ny teknologi. Jeg har for eksempel ennå ikke hatt en IQ-telefon, og jeg greier heller ikke å like twitter. For meg fremstår det bare som en hel masse rot uten noen sammenheng, der det er nesten umulig å følge en tråd. Jeg følger heller ikke med på reddit og digg og alle disse andre moderne tingene, og akkurat når jeg begynte å føle meg komfortabel med make kom Paul Anton trekkende med CMake. Jeg er heller ikke på Facebook, selv om akkurat det er jeg ganske komfortabel med. Men det er ikke poenget i dag.

Poenget i dag er at jeg har oppdaget RSS. Lenge var RSS noe jeg hadde hørt om, men som jeg ikke benyttet meg av. Og det fikk meg til å føle meg gammel. Nå har jeg imidlertid begynt å ta det i bruk, men nå ser jeg ikke poenget, og det får meg til å føle meg kjempegammel.

Som sikkert mange andre har jeg lagt meg til en dårlig vane som går ut på at jeg leser nyheter på nettet. Ikke en dårlig vane i seg selv, men veldig ofte tar jeg meg selv i å sjekke Aftenposten selv om det bare er et kvarter siden sist, og det stod ikke noe interessant denne gangen heller. Det finnes naturligvis forskjellige løsninger på dette problemet, som for eksempel å lukke nettleseren hver gang man er ferdig å sjekke noe, men det funker ikke alltid så ...

Criticising James Bond for being sexist is a bit like complaining the sea is wet, I suppose. But he is. I have always known that was one of his defining characteristics, but I was still surprised to find how true it was. The character then, is much the same as the character I have to a much greater extent been exposed to through the films (although I suppose the later films have taken on a tinge of political correctness and toned down the overt sexism somewhat). The sexist, cynical hedonist hero.

I suppose, on the whole, this is the book that justifies Bond's world view. It is the book where his masculinity is (very directly) attacked, he momentarily drops his cynicism and misogyny and allows himself to fall in love. It is perhaps not surprising that this is something James Bond can only do when his testicles have been damaged. Crude, yes I know; but it is all there in the book.

I am sure the story is familiar, certainly since the film came out. The key difference, of course, is that Le Chiffre is an evil communist rather than an evil terrorist. And Vesper appears rather more vapid. For those who have been living under a rock, however: the evil Le Chiffre raises money for communism through prostitution and other evil pursuits. But he has overreached, and if his evil communist bosses find out they will kill him. He is therefore trying to win the money back on ...

I anledning kvinnedagen tenkte jeg å si noen få ord om dette med likelønn, som jeg har tenkt litt på i det siste. Som Camilla sa i sin artikkel handler deler av kvinnekampen i Norge nå om detaljer, og detaljer er ofte vanskelige å få til. For eksempel, uten at jeg har noe statistikk å basere meg på, har jeg hørt at kvinner typisk tjener mindre enn menn i jobber der man forhandler om sin egen lønn, og at dette kan skyldes at menn er flinkere, eller i alle fall ivrigere, til å fremheve egne prestasjoner.

Så hva gjør man med denslags? Og er det greit at det er slik? Hva man skal gjøre er ikke åpenbart for meg, men jeg synes i alle fall lønn bør være basert på prestasjoner, heller enn fremheving av prestasjoner. Akkurat som jeg synes jobber bør tildeles på bakgrunn av ferdigheter, ikke etter hvor mange frivillige organisasjoner man vanstyrte i studietiden.

Et annet eksempel er dette med mannsdominerte og kvinnedominerte yrker. Ingeniører, som oftest er menn, tjener typisk bedre enn sykepleiere, som oftest er kvinner, til tross for at begge yrker krever treårig høyskoleutdannelse, og at begge åpenbart er viktige i samfunnet. Jeg synes derfor det er helt greit at staten forsøker å sørge for at typiske kvinneyrker får mer av potten i lønnsoppgjøret. Når jeg diskuterer dette med enkelte av mine mer markedsorienterte venner sier de imidlertid gjerne ting som «Men hvis de synes de tjener for lite som sykepleiere kunne de vel ...

I 1910 bestemte den andre internasjonalen, godt hjulpet av folk som Rosa Luxemburg og Clara Zetkin at man burde ha en internasjonal kvinnedag, akkurat som man hadde en internasjonal arbeiderdag. Den første kvinnedagen ble så feiret 19. mars året etter. Siden både 1911 og 2011 slutter på 11 regner jeg det som 100 år. FN kom noe senere på banen, i 1975.

Målet i 1910 var å jobbe for allmen stemmerett for kvinner. I det store og hele må man vel si at slik sett har det vært en suksess -- i alle fall i Vesten. Man ønsket også retten til å holde offentlige verv, retten til å jobbe og, ikke minst, retten til å ikke bli diskriminert i arbeidslivet. Tor har sagt at han skal skrive en artikkel om det der med kvinner og lønninger, og det er mye som kunne være sagt om kvinner som ledere og skjult diskriminering; men i det store og hele har vi kommet langt de siste hundre årene.

Hurra for oss!

Jeg antar det er derfor så mange føler at nok er nok. Vi har stemmerett. Vi får jobbe. Norge går jo helt av skaftet og lar oss være hjemme med nyfødte barn en stund uten at vi mister jobben! Høyere utdanning tar vi også, og om jeg ikke tar feil har vi hatt minst én kvinnelig statsminister (og vi er bare to tronskifter unna en kvinne som statsoverhode). Jobben er tydelig gjort, og vi kan nå lene oss tilbake med et glass med ...

Dimensjonsanalyse er et meget anvendbart triks fysikere ofte bruker. Det første det kan brukes til er å sjekke om noe du har regnet ut virker rimelig, ved å sjekke om enhetene stemmer. For eksempel, hvis man skal finne kraften fra eller på et eller annet, forventer man å få et svar i enheten Newton. Ja, jeg vil faktisk gå så langt som å si at hvis man får noe annet er svaret feil. Med mindre man får Joule per meter, som faktisk er det samme som Newton. Dere skjønner sikkert hva jeg mener. Får man et svar i meter per sekund er det i alle fall bombesikkert at det man har gjort er galt. Slik kan dimensjonsanalyse brukes til å vurdere riktigheten av et svar man har regnet ut.

En annen ting det kan brukes til er å sjekke riktigheten av et svar man ikke har regnet ut. For eksempel på en flervalgsprøve vil det noen ganger være slik at enkelte av alternativene har feil enheter, og da kan man lett utelukke dem. Dette funker naturligvis bare hvis faglæreren enten ikke har tenkt over saken, eller har lagt opp til at man skal bruke dimensjonsanalyse for å gjøre livet lettere for de smarte studentene.

Dimensjonsanalyse kan også brukes til å finne ut nye og spennende ting. For eksempel, den eneste måten å kombinere fundamentale naturkonstanter på en slik måte at resultatet får dimensjon lengde er

Man er ikke helt sikker på hva denne lengden er, men sannsynligvis er den viktig ...

En ting jeg prøver å lære studentene mine når jeg foreleser fysikk, er at de bør sjekke om svarene de får virker rimelige. For eksempel, hvis oppgaven handler om å finne farten til en person som sykler mens han spiller sekkepipe, og man får at svaret skal være 2367 meter pr sekund, så har man antagelig gjort noe galt. Eller hvis man skal regne ut bølgelengden til en eller annen variant av synlig lys, og man får -23000000 meter, bør man også tenke seg om to ganger.

Dette trikset, som jeg liker å kalle fornuftighetsanalyse, hørte jeg om ganske tidlig. Jeg husker ikke akkurat når, men det var i alle fall på barneskolen. Pappa fortalte meg om en eller annen person som skulle regne ut passende diameter på motorakslingen i en personbil, fikk noe slikt som 2000 millimeter, og satte to streker under svaret uten å nøle, og jeg følte meg veldig smart som skjønte at det måtte være noe galt når akslingen var tykkere enn en vanlig bil.

Fornuftighetsanalyse kan være veldig nyttig, men det er ikke alltid til å stole på. Det forutsetter for eksempel at man har en følelse av hva svaret burde være, og det er det ikke alltid man har, hvis man regner på tilstrekkelig obskure ting. I tillegg forutsetter det også at oppgaven er laget på en slik måte at svaret er fornuftig. Det er jo ingenting i veien for å lage en oppgave der svaret faktisk blir at man må sykle flere tusen ...